Alt du bør vite om forbrukslån

Forbrukslån kan være et godt alternativ hvis du har mange dyre smålån, skyhøy kredittkortgjeld eller trenger akutt kapital til for eksempel nye hvitevarer eller et defekt bad. Denne type lån krever ikke tilleggsikkerhet i annen eiendom slik man må ved for eksempel boliglån og billån. Man behøver heller ingen kausjonist.

Det som skiller forbrukslån fra et kredittkortlån er beløpet man låner og betingelsene tilknyttet lånet. Lånet er vanligvis på mellom kr 5000 – 350 000 kroner, og betingelsene ved lånet pleier å ha en effektiv rente på mellom 10 % – 25 %.

Lånene er vanligvis mye rimeligere enn kredittkortlånene. Dog, er de mye dyrere enn boliglån og andre større lån fordi banken tar en større risiko ved å utstede denne type lån. Et forbrukslån har som oftest en nedbetalingstid på 1 – 15 år.

Når bør man søke?

Forbrukslån er ingen billig affære, og ikke noe man bør søke om hvis man ikke strengt tatt behøver det. Dette er noen situasjonen man kan ha behov for et lån som dette:

• Høy kredittkortgjeld: har man vært uheldig og pådratt seg høy kredittkortgjeld eller har mange små dyre lån, kan det lønne seg å samle dette til et forbrukslån. Et kredittkortlån kan ha en effektiv rente på så mye som over 30 %. Samler man da alle disse lånene, kan man komme unna med en effektiv rente på helt ned til 10 %. På denne måten kan man fordele tilbakebetalingen over flere år, og totalt sett få en mer oversiktlig økonomi.

• Ødelagt innbo: Hvitevarer som vaskemaskin, kjøleskap og komfyrer har dessverre begrenset levetid, og ofte ryker det helt uventet og ganske ubeleilig. Badet kan plutselig få en fuktskade eller man er så uheldig å helle brus over dataen. I slike tilfeller, hvor man ikke har likviditet, kan det være en grei løsning i inngå en avtale om et forbrukslån.

• Raske penger: siden søknadsprosess ofte foregår på nett, blir lånene ofte utbetalt i løpet av kort tid. Trenger man for eksempel midler til en faktura som snart forfaller, og som man ikke har råd til, kan man tegne et slikt lån.

Hva skal til for å få et forbrukslån?

Som ved mange andre økonomiske produkter krever også bankene som utsteder forbrukslån at man har en ryddig økonomi, uten negative merknader som for eksempel betalingsanmerkninger. Ved søknad om et slik lån vil bankene, vanligvis automatisk igjennom en nettsøknad, foreta en kredittsjekk. I tillegg til at man må være fylt 18 år, blir disse kriteriene kontrollert:

• Din økonomiske situasjon må være ryddig og stabil.
• Man må ikke ha registrert noen inkassosaker på seg.
• Man må ha en fast inntekt. Vanligvis krever bankene at denne må være på minimum 150 000 – 200 000 kroner.
• De fleste finansforetakene krever at man er norsk statsborger og noen krever også at man har vært dette i 3 eller flere år.

Når man søker et slikt lån vil banken ha informasjon om din økonomiske situasjon. Før du søker kan det være smart å ha skrevet ut en kopi av sine 3 foregående lønnsslipper. Skriv også ut din siste selvangivelse

Hvor mye kan du få?

Hvor mye man får kommer an på hvilken kredittscore finansforetakene gir deg. Denne scoren er en metode som hjelper bankene å vurdere kundenes betalingsevne. En kredittscore bruker statistikk, data søkeren legger inn, data fra kredittbyråer og tidligere betalingshistorikk. Scoren sier bankene noe om hvor sannsynelig det er at lånet blir tilbakebetalt og hvor stor risiko det er for at lånet kan bli misligholdt. Har man en lav kredittscore vil man få tilbud om mindre beløp eller kanskje ikke få innvilget lånet i det hele tatt.

Hva koster det?

Et lån som dette er langt fra gratis, og koster mye mer en for eksempel et vanlig boliglån. Hva du må betale for lånet avhenger av hvor mye lånet er på, hvor lang betalingstiden er og selvfølgelig hvilke betingelser du har fått. Lånene innehar som regel to kostnadselementer, gebyrer og renter.

• Gebyrer: ved opprettelse må man ofte betale et etableringsgebyr for lånet. Dette er et engangsbeløp og er vanligvis på rundt 1000 kroner. Videre betaler man det som omtales som termingebyr. Termingebyrer er som regel på 50 – 100 kroner.
• Renter: renter utgjør hoveddelen av kostnadsbildet ved et slikt lån. Renten ligger vanligvis på mellom 10 – 25 %. Gjør det som en god regel å se på effektiv rente. Den effektive renten er det du totalt må betale for lånet, også inkludert gebyrer.

Hva er nedbetalingstiden?

Nedbetalingstiden avhenger av hva du avtaler med banken. Men de fleste tilbyr 1 – 15 års nedbetalingstid. Jo lenger periode du velger å nedbetale lånet over, jo dyrere vil lånet bli. Det anbefales derfor å ha en så kort nedbetalingsperiode som overhodet mulig. Har man i perioder høyere inntakt enn vanlig (for eksempel ved feriepenger utbetaling) kan man velge å innbetale ekstra på lånet.

Hva skjer om du ikke har råd til å nedbetale?

Man kan komme i vanskelige situasjoner som gjør at man får en dårligere betalingsevne. I slike tilfeller er det viktig at man tar rask kontakt med sin låneformidler og avtaler hva man skal gjøre med lånet fremover. Noen låneformidlere tilbyr også sine kunder betalingsfrie periode. Som regel kun en begrenset periode – for eksempel én måned i året. Dette kan også være et alternativ i en vanskelig økonomisk situasjon.

Lag deg noen egne forhåndsregler

Når man har inngått en avtale om lån kan det være smart å lage seg noen regler for hvordan man skal betjene lånet. Vi i Finans Guiden har satt opp noen forslag:

• Ekstra inntekt: betal litt ekstra inn på lånet når du har mulig. På denne måten blir lånet rimeligere og man kan betale det inn over en kortere periode.
• Betal alltid forbrukslån først: lån som dette har en høy rente, og bør prioriteres fremfor lån med en lavere rente. PS! Dette gjelder også kredittkortlån.
• Ha kontroll: det er viktig at du viser banken at du har god betjeningsevne og betaler lånet du har tegner etter nedbetalingsplan. Misligholder du lånet kan det for eksempel føre til at finansforetak ikke vil hjelpe deg med boliglån i fremtiden.

Er det et godt alternativ?

Avslutningsvis ønsker Finans Guiden å komme med et lite råd. Har du liten inntekt kan forbrukslån og andre dyre smålån forverre din økonomiske situasjon. En enkel huskeregel er at man aldri skal ta opp mer lån enn man har behov for eller råd til å betjene.